Metaanalyser og metasynteser

I denne delen av kurset gir vi kun en kort oppsummering og noen tips til videre lesing ettersom dette ikke i så stor grad dekkes av standardkurs hos oss på UB Gjøvik. Vi vil derfor anbefale at denne delen leses i større detalj i noen av bøkene det tipses om under Aktuelle ressurser  eller via andre kurs.

Metaanalyser er statistiske beregninger av gjennomsnittet av enkeltstudier, som har som formål å si noe om sannsynligheten for at en intervensjon har effekt. For eksempel: Hvor stor effekt har zink for forebygging og lindring av forkjølelse? Ut i fra enkeltstudier og litteraturstudier kan man statistisk beregne om zink har effekt og hvor stor effekt det er sannsynlig at det eventuelt har.

En vanlig fremgangsmåte for gjennomføring av meta-analyser er:

  1. Hent ut data og sett oppsummeringer inn i tabellformat
  2. Grafisk fremstilling av sammenfattede data
  3. Sjekk for heterogenitet (sprik i funn, eller for ulike pasientgrupper eller intervensjoner)
  4. Gjennomfør metaanalysen dersom heterogenitet ikke finnes eller er et problem
  5. Hvis heterogenitet finnes, forsøk å finne faktorene som kan forklare det
  6. Vurder innvirkningen som studienes kvalitet kan ha på resultatene
  7. Vurder muligheten for publikasjons bias

(Booth, Sutton og Papaioannou, 2016, s. 172)

Forest plot

Mange metaanalyser bruker et såkalt «forest plot» for å ha en grafisk fremstilling av funn. Forest plot diagrammet viser forholdet mellom suksessrate av en intervensjonen som du er interessert i versus den sammenliknende enheten (tenk PICO-skjemaet). Diagrammet har en vertikal linje som representerer «line of no effect», som forestiller at både intervensjonen og den sammenliknende enheten er like effektive eller ineffektive. Studiene som er behandlet plottes inn langs aksen. Forest plot diagrammet har som regel også listen av referansene som er inkludert i metaanalysen (Booth, Sutton og Papaioannou, 2016, s. 188).

Et generisk eksempel (ikke virkelige studier) kan se slik ut:

Generic_forest_plot

CC BY-SA 3.0 James Grellier

Metaanalyser er komplekst og dekkes antakelig best gjennom målrettede kurs og opplæringsressurser. Vi anbefaler blant annet Cochranes egne opplæringsressurser på dette feltet (Cochrane Interactive Learning).

Metasynteser

Metasynteser («Qualitative systematic review» eller «Qualitative evidence synthesis» på engelsk) er de kvalitative studienes svar på metaanalysen. Formålet er ikke å hente ut data til statistikk, men å finne mønstre i den kvalitative litteraturen. Metasyntesen gjøres ved å sammenlikne (forhåndsutvalgte) kvalitative studier som likner hverandre med hensyn til tema, utvalg og metoder.

Det første som gjøres er en gjennomlesning av studiene flere ganger for å finne mønstre (f.eks. metaforer, temaer og kategorier) som er brukt (Forsberg og Wengström, 2016, s. 157). Studiene sorteres og kodes etter disse mønstrene. Denne prosessen har som mål å finne fellesnevnere i studiene, men det vil i de fleste tilfeller være større variasjon av data enn i kvantitative studier (Forsberg og Wenström, 2016, s. 157).

Det er flere tilnærminger til metasynteser. Booth, Sutton og Papaioannou (2016) foreslår at man velger enten en tematisk syntese (thematic synthesis) eller en rammeverksyntese (framework synthesis). Tematisk analyse er basert på tematisk analyse, en metode som brukes i kvalitativ forskning (s. 226). Formålet er å finne frem til en ensartet analyse av innholdet på tvers av studiene ved å først finne omfanget av faktorer og deretter organisere disse faktorene. Rammeverksynteser forsøker å kode kvalitative data inn i eksisterende (eller nyutviklede) diagrammer, for eksempel ved å tildele ulike utsagn nummerverdier.

Se også f.eks. Malterud (2017) og Joanna Briggs Institute (2011).


Kilder:

Booth, A., Sutton, A. og Papaioannou, D. (2016) Systematic approaches to a successful literature review. 2nd ed. utg. Los Angeles, Calif: Sage.

Cochrane (u.å.) Cochrane Training. Tilgjengelig fra: https://training.cochrane.org/ (Hentet: 17.10.18).

Forsberg, C. og Wengström, Y. (2016) Att göra systematiska litteraturstudier : värdering, analys och presentation av omvårdnadsforskning. 4. utg. Stockholm: Natur och kultur.

Joanna Briggs Institute (2011) Joanna Briggs Institute Reviewers’ Manual: 2011 edition. The Joanna Briggs Institute. Tilgjengelig fra: http://joannabriggs.org/assets/docs/sumari/reviewersmanual-2011.pdf.

Malterud, K. (2017) Kvalitativ metasyntese som forskningsmetode i medisin og helsefag. Oslo: Universitetsforl.

Hjem Del 13