Kontrollerte emneord

Hva er kontrollerte emneord og hvordan påvirker det søkestrategi?

Kontrollerte emneord(slister) er en fellesbetegnelse på systemer som har forhåndsbestemt og kvalitetssikret hvilke betegnelser som skal brukes for å beskrive et emne og hvilken plass betegnelsene skal ha i forhold til hverandre (hierarki).

Hvis vi tar eksemplet «kreft». Hvilke ord ville du bruke for å dekke begrepet i fritekst?

  • cancer
  • cysts
  • carsinoma
  • neoplasms

Selv om ikke alle disse betyr nøyaktig det samme ville det være naturlig å søke på alle. Det fordrer at man har god oppfinnsomhet og god kjennskap til søkespråket.

Motsatsen til slike fritekstsøk er altså kontrollerte emneord. Da har databasen (gjennom valg av system) bestemt hva de enkelte tingene heter. Ta Medline, f.eks. De bruker MeSH (Medical subject headings) som er laget av National Library of Medicine. Hvis du søker på «cancer» i Medline foreslår databasen at du bruker «Neoplasms», for det er det som er fellesbetegnelsen i MeSH.

«cancer» –> «neoplasms»

Oversettelse: MeSH på norsk

Det finnes nå en norsk oversettelse av MeSH som kan brukes som hjelpemiddel for å finne gode emneord. MeSH på norsk er utviklet av Folkehelseinstituttet og Helsebiblioteket i samarbeid med Universitetet i Agder, og er tilgjengelig både på linken over og via Helsebiblioteket.no.

Fordeler ved kontrollerte emneord

  • Det er ikke nødvendig å være veldig kreativ og oppfinnsom for å finne alle synonymer (for det dekkes av emneordet)
  • Man trenger ikke å ta hensyn til ulike stavinger (som mellom amerikansk og britisk engelsk)
  • Emneordet dekker artikler også der ordet ikke forekommer i tittel eller abstract.

Ulemper ved kontrollerte emneord

  • Man må vite hva emneordet er (og det er ikke alltid intuitivt) eller vite hvor man kan søke etter dem
  • Man finner ikke alltid akkurat det man leter etter. For eksempel vil emneordet kunne være «sepsis» men ikke «qsofa» (navnet på verktøyet). Ofte vil man i slike situasjoner måtte bruke en kombinasjon av emneord og nøkkelord.

NB. Om kvalifikatorer

I systematiske litteraturstudier vil man som regel ikke benytte kvalifikatorer (altså aspekter av et emneord), fordi man ofte trenger den fulle bredden av emneordet. Man må altså balansere «sensitivity» (fullstendighet) med «specificity» (presisjon) her. Behovet for å se helheten må ofte veies opp mot behovet for å ikke få for mange kilder på trefflisten. Se også: Del 3 Bias og cherry-picking, underkapittelet om fullstendighet og presisjon.

Hjem Del 7