Introduksjon

Velkommen til denne kurspakken for systematiske oversikter, eller «systematic reviews» som de kaller det på engelsk. På denne siden vil du kunne finne informasjon som hjelper deg med å planlegge den systematiske oversikten, tips om hva du bør være oppmerksom på, eksempler fra søk i noen aktuelle databaser og anbefalte ressurser som kan hjelpe deg videre på veien. Tanken er at denne siden skal kunne fungere selvstendig, men også kunne brukes som støtte for oss som underviser i systematiske litteratursøk.

NB. Kurset er tilrettelagt for helse- og medisinfag. Mange prinsipper vil være overførbare til andre fagdisipliner, men alle eksempler og søk her viser søk i helsedatabaser. 

Det er viktig å huske på at selv om dette kurset skal bidra til kunnskap om systematiske søk og litteraturoversikter vil det ikke være fullstendig dekkende. Vi anbefaler at du i tillegg til kurset benytter gode bøker på temaet. Se mer under «Aktuelle ressurser».

Hva er en systematisk (litteratur)oversikt?

En systematisk oversikt har som formål å finne, kritisk vurdere og sammenfatte funn på et spesielt område ved hjelp av gjennomtenkte og gjennomsiktige metoder (Mulrow og Cook, 1998, som sitert i Foster and Jewell, 2017, s. xiii).

Det er flere grunner til å gjøre en systematisk oversiktsartikkel, for eksempel:

  • for å finne ut om det man vil forske på allerede er godt nok dekket i litteraturen
  • for å finne ut om funn som allerede er gjort har fått konsekvenser eller hatt effekt
  • for å kunne ta gode, kunnskapsbaserte beslutninger

Systematiske oversiktsartikler skiller seg fra tradisjonelle (narrative) litteraturstudier ved at i systematiske studier er metodene for identifisering og utvelgelse av kilder forhåndsbestemt og følger faste mønstre. Resultatene formidles ofte i tabellform. I tradisjonelle/ narrative litteraturstudier gjøres noe annerledes, f.eks. ved at forfatteren følger spor i litteraturlister (Jesson, Matheson og Lacey, 2011). Resultatene formidles som regel i løpende tekst, hvor forfatteren legger den røde tråden. (Se også: PhD on track – types of reviews)

Noen systematiske litteraturoversikter har dessuten inkludert en metaanalyse eller en metasyntese, men ikke alle. En metaanalyse er en statistisk analyse av tallmateriale som er kommet frem i studien. Metaanalyser kan f.eks. være til stor hjelp der klinikere forsøker å finne frem til den beste behandlingen for en pasient. Metasynteser er den kvalitative motsatsen til metaanalysen, hvor det letes etter mønstre i tekstlig innhold i steden for i tallmaterialet.

Modell over ulike typer litteraturoversikter:

Skjermbilde 2018-06-28 kl. 14.25.04

[kilde: Introduction to systematic reviews and meta-analysis fra Coursera/ John´s Hopkins, 2017]

Les mer om ulike typer litteraturoversikter (reviews) her. Ta gjerne en titt på Den norske legeforening sine forfatterveiledninger innen oversiktsartikler (systematiske) og kliniske oversikter (narrative) også.

Formål med en litteraturoversikt

Formålet med litteraturoversikter, uavhengig om de er tradisjonelle (narrative) eller systematiske, kan for eksempel være:

  • å finne ut hvordan hver kilde bidrar til forståelsen av temaet som skal dekkes
  • å finne nye måter å tolke og belyse (hull i) tidligere forskning
  • å identifisere og løse konflikter mellom tilsynelatende motstridende tidligere forskning
  • å peke ut en vei videre for feltet (Booth, Sutton og Papaioannou, 2016, s. 14).

Viktige ting å være oppmerksom på

En systematisk oversiktsartikkel krever god planlegging, et godt avgrenset tema, samarbeid og tålmodighet. Det anbefales ofte at man setter sammen gruppen av partnere som har ulik kompetanse, f.eks. på innhold og metode (Booth, Sutton og Papaioannou, 2016, s. 38). For mange studenter og stipendiater vil det å gjennomføre en fullskala systematisk oversikt være tilnærmet uoverkommelig da det er en svært stor jobb som altså krever at man jobber sammen i gruppe over tid. Det er likevel verdt å merke seg at det er fullt mulig å gjennomføre en litteraturoversikt med en systematisk tilnærming dersom en full systematisk oversikt ikke kan gjennomføres. Ved en systematisk tilnærming oppgir man beskrivelse av hvordan søket ble gjennomført og hvordan kvaliteten ble evaluert (Aveyard, 2014, s. 3). Forskere som vurderer å lage en systematisk oversikt må tenke igjennom sammensetningen av teamet som skal jobbe med dette slik at det sikres en god ekspertise innen tematikk, metodikk og søking (Li og Dickersin, [2018]).

Steg i arbeidet med studien kan tenkes slik:

  1. Dann teamet. Teamet bør bestå av folk med ulik bakgrunn og med ulik kompetanse. Det er viktig å sikre seg folk med innholdskompetanse, men også folk som er eksperter på metode. Det er også viktig at deltakerne i teamet sjekkes for bias, motstridende interesser og muligheter til å enes om en problemstilling. (Se også: Del 2: samarbeid)
  2. Utvikle en protokoll. Det er her teamet skal beskrive hvordan arbeidet skal utføres, ansvarsfordeling osv.
  3. Lage konseptkart. Konseptkartet er utgangspunktet for søket.
  4. Søk i ulike databaser som fører til en viss mengde artikler for nøyere gjennomlesning. (Se også: Del 8, Del 9 og Del 10)
  5. Det hentes ut data og sjekkes for bias i enkeltstudiene.
  6. Funn sammenfattes, tolkes og hele mengden med funn vurderes.
  7. Rapporten skrives.
  8. Rapporten oppdateres med nye funn etter noen år, ved å gjenta metoden.

Typer spørsmål som egner seg

Det er avgjørende at en litteraturoversikt er spørsmålsorientert (Booth, Sutton og Papaioannou, 2016). Selv der det skal gjøres nybrottsarbeid vil det som regel være noe litteratur som på en eller annen måte berører feltet. Det er flere typer spørsmål som egner seg godt for en litteraturoversikt, f.eks.:

  • Effektivitet: Hvilken effekt har x intervensjon sammenliknet med intervensjon y med utfall z? Hva vil nytte-kost analysen vise i alternativ x versus y?
  • Metode: Hva slags metoder har vært benyttet tidligere for å utforske fenomen x? Hva er styrker og svakheter ved slike metoder?
  • Konsept: Hvordan har fenomen x blitt identifisert og definert? Hvilke teorier er blitt brukt for å belyse og forklare fenomen x? Hva er hovedkontroverser som ikke er blitt løst eller diskutert? Hvilke underliggende epistemologiske og ontologiske syn ligger til grunn innen disiplinen? (Booth, Sutton og Papaioannou, 2016, s. 13).

Kilder:

Aveyard, H. (2014) Doing a literature review in health and social care : a practical guide. 3. utg. Maidenhead: McGraw-Hill/Open University Press.

Booth, A., Sutton, A. og Papaioannou, D. (2016) Systematic approaches to a successful literature review. 2. utg. Los Angeles, California: Sage.

Foster, M. og Jewell, S. (2017) Assembling the pieces of a systematic review : a guide for librarians. Lanham, Maryland: Rowman & Littlefield.

Jesson, J. K., Matheson, L. og Lacey, F. M. (2011) Doing your literature review: traditional and systematic techniques. London: Sage.

Li, T. og Dickersin, K. ([2018]) Introduction to systematic reviews and meta-analysis. Tilgjengelig fra: https://www.coursera.org/learn/systematic-review (Hentet: 16.10.2018).

 

Hjem Del 2